Autoimmun hepatitt – AIH

Autoimmun hepatitt (AIH) er en kronisk inflammatorisk leversykdom, kronisk hepatitt, av ukjent årsak karakterisert ved typiske celleforandringer og karakteristiske blodprøvesvar.

Type 1 eller type 2

Autoimmun hepatitt klassifiseres enten som type 1 eller type 2, der type 1 er den vanligste (ca. 80%) i Vest-Europa.

Type 1 autoimmun hepatitt

Denne formen av sykdommen forekommer over hele verden og kan ramme mennesker i alle aldre. Det er kvinner som utgjør 75% av alle tilfellene. Ved ca. 40% av tilfellene er også sykdommen forbundet med andre autoimmune sykdommer som for eksempel tarmbetennelser, leddgikt, stoffskiftesykdom eller sukkersyke (ulcerøs kolitt/cøliaki, revmatoid artritt, tyreoiditt, diabetes mellitus type 1)

Alvorlighetsgraden av sykdommen er svært varierende. Hos litt under halvparten oppleves starten av sykdommen som akutt, men anfallet er sjelden av svært alvorlig karakter. Ca. 1/4 har allerede strukturelle endringer i leveren når de blir oppmerksomme på tilstanden (skrumplever). Som regel er behandlingen virkningsfull, men sykdommen kan komme tilbake etter avsluttet behandling. Noen har behov for varig vedlikeholdsbehandling.

Type 2 autoimmun hepatitt

Også denne varianten av sykdommen finnes i hele verden, men den er sjelden i Nord-Amerika. Type 2 rammer i hovedsak barn og unge voksne. Denne varianten rammer nesten alltid kvinner (95% av tilfellene). Det er også vanlig at denne sykdommen rammer pasienten som en av flere autoimmune sykdommer.

Type 2 av sykdommer har ofte et alvorligere og raskere forløp enn type 1 av sykdommen. Det er blant annet vanligere at behandlingen av sykdommen ikke har god nok effekt ved denne varianten. Det er også vanligere at sykdommen kommer i retur etter avsluttet behandling. Nesten alle vil ha behov for langvarig vedlikeholdsbehandling.

Variant syndromer

Det finnes en rekke overlapp-, blandet eller variantsyndromer som har ganske like trekk som autoimmun hepatitt, primær biliær cirrhose (PBC) eller primær skleroserende kolangitt (PSK). Det finnes ingen entydig internasjonal enighet om håndteringen av disse tilstandene.

Diagnosen

Blodprøver er som regel ikke nok til å stille diagnosen. En må ta en celleprøve fra leveren for å kunne diagnostisere lidelsen.
Det er utarbeidet et skåresystem for å vurdere den diagnostiske sannsynligheten. Den finner du her.

Møter i Norsk pasientforening for autoimmun hepatitt

Pasienter med autoimmun hepatitt (AIH) har hatt en rekke egne uformelle møter der bl.a. overlege Svein-Oskar Frigstad har vært så vennlig å stille opp med foredrag. Her er noen av de presentasjonene som han og Atle Larsen fra Rettighetssenteret har holdt for oss tidligere:

NavnStørrelse
20120610-Pasientforening AIH - Svein-Oskar Frigstad - Lillestrøm1.4 MiB
20130601-Pasientforening AIH - Rettighetssenteret - Atle Larsen - Oslo2.0 MiB
20130601-Pasientforening AIH - Svein-Oskar Frigstad - Oslo354.9 KiB
20141018-Pasientforening AIH - Svein-Oskar Frigstad - Oslo591.4 KiB

Artikler om autoimmun hepatitt

NavnStørrelse
Autoimmun hepatit kräver ofta livslång behandling272.0 KiB

Referanser

Norsk helseinformatikk – nhi.no